Hanne i Argentina

Sitter i Antigua, Guatemala, og skal proeve og oppsummere tre uker paa reisefot sammen med Cindy og Nina. Nina og jeg maatte dra fra Honduras i en fei igaar (det var bokstavelig loepe hjem, kaste tingene i sekken og dra). Hvorfor saa dramatisk?? Politisk uro og som det ser ut naa et militaerkupp i Honduras, som har funnet sted i dag. Derfor var det bare aa pakke sakene sine, for idag hadde det ikke gaatt noen busser som kunne tatt oss til Guatemala og flyet hjem! Og akkurat naa merker jeg at jeg er veldig klar for Norge, saa det kunne vi ikke ha noe av!

Den 5. juni moette vi Cindy paa flyplassen i Costa Rica, etter litt forvirring med fly, og hun stakkar hadde kommet en dag foer oss, noe som ikke akkurat var planen! Men det ordnet seg, og det andre som moette oss i San Jose var pissregn og lyn...vi fikk litt angst, helt aerlig, hvordan skulle dette gaa vi som hadde sett for oss beach-life?? Loesningen ble aa dra til den karibiske kysten neste dag, med en gal bussjafoer som foretok de mest hasardiose forbikjoeringer jeg har vaert med paa saa langt...kjoerte forbi endelose bananplantasjer; lett og se at landene i Sentral-Amerika er bananrepublikkene over alle! Saa neste gang jeg spiser en Chicuita-banan i Norge skal jeg tenke paa dem! Vi havnet paa et forferdelig hostel, litt for hippie for oss, i tillegg til dyrt, saa neste dag fant vi en cabaña bare for oss, med hengekoeyer til alle utenfor Vaeret var betraktelig bedre her, saa naa ble det beach! 25 grader++ i vannet, litt saann oede oey feeling paa stranden. Merket at det var lavsesong ogsaa paa andre maater, foelte liksom vi saa de samme aatte lokale utenfor barene hver kveld hehe
Og ikke tro at vi hadde latmannsliv i Karibien: to dager paa rad leide vi sykler og syklet opptil 26 km (den ene dagen) rundt paa andre strender langs kysten. Skikkelig kaane-sykler med null gir, og kurv foran, og gjett hvem som var saa heldig og punktere?? JEG! 2 km fra maal sa det pang, og jeg maatte gaa i doedelig varme i Costa Ricas jungel (oki, foeltes som jungel iallefall) Stedet vi kom til var litt forlatt, saa vi spurte en tilfeldig dame om hun visste om et sted som kunne fikse det. Hun sa bare; gaa til baren og spoer etter en mann som heter Cara, han kan fikse det. Og jaggu satt ikke verdens stoerste karibiske neger i baren, og javisst han kunne hjelpe! Han tok med sykkelen min hjem, mens vi laa paa stranden, og den var saa god som ny naar vi skulle dra hjem igjen! 30 kr kostet det, og jeg slapp aa gaa 13 km hjem! Nydelig!

Neste kapittel i vaar "aktive ferie" var rafting paa Rio Pacuare, en av de stoerste elvene i Costa Rica, inni regnskogen , med over 50 stryk! Det var helt kanon..men jeg maa innroemme at jeg hadde litt angst naar de satt og forklarte alle de forskjellige kommandoene og det hele; Hvordan skulle jeg klare aa huske hva som var hva midt uti strykene?? Vi fikk litt feelingen av at ingen hadde noe saerlig lyst aa sitte i baat med de tre jentene fra Norge, vurderte vel oss saann at vi ikke saa veldig friluftsliv-aktig ut eller noe!! Men, vi var faktisk den beste baaten, vi mistet ingen uti (I know;shocking at jeg forholdt meg i baaten hele tiden), og vi veltet heller ikke (det gjorde de andre), saa det saa!! Er man norske vikinger saa er man det bare
Fytti katta saa goey det var; 3 timer rafting i sol og regn, bading med klaer paa, alvorlige latterkramper av vaar rafte-look med hjelm og flytevest, og ikke minst digge instruktoerer, hehe Dette var det siste vi gjorde i Costa Rica, dagen etter dro vi til Nicaragua!

I Nicaragua dro vi rett til Isla de Ometepe, en oey i den stoerste innsjoen i Sentral-Amerika, som har ikke mindre enn to vulkaner, en aktiv og en inaktiv. Fant et superkoselig hostel, paa en strand, omtrent i vannkanten, og saa fram til en nydelig dag etterpaa! Den kom desverre ikke, dagen etterpaa pissregnet det, og vi satt litt deppa og kjedet oss..er ikke saa mye aa gjoere paa den oeyen, og iallefall ikke naar det regner! Er vel foerste og siste gang vi virkelig har kjedet oss paa denne turen! Saa vi bestemte oss for at vi ikke var verre paa det enn at vi skulle bestige den ene vulkanen dagen etter, saa hadde vi allfall en plan! Vi startet paa foten av vulkanen, med en guide som var en skikkelig tulling (vi mistenker at han egentlig var litt full hele tiden)..Gikk en liten stund i drepende varme inni regnskogen, saa noen aper..men angret bittert etter en liten stund!Vi hadde ikke noen utsikt paa vei opp, bare jungel rundt oss, saa vi bannet paa at vi hadde giddet..brukte tre timer paa aa komme opp, og naar vi var opp var det litt saann aaja, var det alt? Krateret saa nemlig ut som et tjern, og det var for mye taake til at vi i det hele tatt kunne forestille oss at det hadde vaert en aktiv vulkan en gang..Veien nedover var glatt og gjoermete, saa da var toppen av denne opplevelsen at bilen som skulle hente oss streiket med flatt batteri, og vi maatte vente nesten to timer foer vi var hjemme!
Vi dro inn igjen til fastlandet dagen etter, fikk oss en dag paa stranden i San Juan (stillehavskysten i Nicaragua), og leide et rom hos en familie som vi bare fant naar vi kom..fantastisk hvordan man bare finner et sted og bo her!

Tok en chicken-buss (en saann gul skolebuss fra USA, som man har sett paa film, fungerer som lokalbusser overalt her..har arvet dem fra USA, for det staar faktisk schoolbus paa mangen av dem fortsatt) til Managua, fantastisk opplevelse! De viste dvd med 80-talls videoer, ABBA og Donna Summer paa veien, men vi var de eneste som lo, saa kanskje de andre tenkte at det bare var kult? Sov en natt der paa et skrekkelig hostel (med et uidentifisert stort dyr flygende over veggen), i Lonely Planet sto det bla. om dette hostelet at: Whats not to like, vel vi fant en del! Ingen av oss klarte aa sove skikkelig og neste dag ventet en herlig busstur til Honduras paa 12 timer!

Honduras; Cindys hjemland nummer 2..digg! Fikk overnatte en natt hos tante og onkelen til Cindy, ble hentet av faren paa bussen..og det var etterlengtet! De hadde en kingsize-bed med plass til alle tre, vi fikk hjemmelaget mat og iskald oel! Fantastisk! Dagen etter dro vi til Bay Islands, paradis i Karibien!!
Havnet paa oeyen Roatan, som hadde det klareste vannet og de hviteste strendene jeg har sett i mitt liv!Fant oss et fint hotell med studio-leilighet til oss tre, egen terrasse, hengekoeye og kjoekken der vi kunne ha kald oel i kylen Det var ren og fint, en overgang fra noen av de hoelene vi har moett paa vaar vei! Vi dro rett paa stranden, men der lusket det noe vi ikke visste om paa forhaand: Sandfluer!! Masse og umulig og se..og uten bug-spray var vi sjanseloese..Nina saa ut som hun hadde faatt vannkopper, men jeg tillater meg aa si at jeg var mest uheldig; viste nemlig ikke paa meg den foerste dagen, men da de gikk vekk paa Nina dagen etter, slo de ut paa meg i full blomst!! Har sett ut som jeg har hatt vannkopper i over en uke naa, heldigvis roet seg litt, men folk har bare ledd av meg naar de har sett det; Povre Gringita!

Roatan= Relax: Strand, Reggaeton, snorkling,kajak, vanntaxi+++ Snorkling var en kul og rar opplevelse,saa masse fine fisker og koraller, korallrevet utenfor Roatan er nemlig verdens nest stoerste korallrev..saa ikke verst aa ha vaert der ogsaa! Vi spiste baleadas; typisk for Honduras; tortillas med kjoett og avokado..fantastisk godt, og har blitt en del av de i loepet av oppholdet! Etter oppholdet paa Roatan var det tilbake til fastlandet, og hjembyen til Cindys familie; Tela! Der var hele familien hennes, mor, far, soester og bror, og vi ble tatt imot med aapne armer! Fikk bo gratis i huset de hadde leid, utroilig snille og gjestfrie! Vi fikk moete bestemor, onkler, tanter og kusiner; utrolig inspirerende og se hvor mye familien betyr i kulturen her borte! Og alle dorer er aapne hele tiden! Tela ligger ved kysten og har nydelige strender den ogsaa, saa fikk litt tid paa stranden der ogsaa! Dro ogsaa paa baattur ut til en oey som er nasjonalpark, og det var omtrent som Roatan, hvite strender, fantastisk vann men i tillegg masse aper i palmene! Morro! Det ble ogsaa litt tid til shopping i Honduras, takk gud for skatte-og feriepenger Saa maatte kjoepe meg en bag til hehe

Og naa har vi tilbrakt dagen i Antigua, egentlig bare drevet dank i en koselig by som minner om Peru faktisk..venter paa imorgen Vi har innsett at vi hadde sykt flaks som kom oss ut fra Honduras uten problemer, virker ganske kaos der naa!

Og naa kan jeg endelig si: Vi sees veldig snart til alle dere hjemme i Norge! Gleder meg!

Cindy og Nina: Tusen takk for en nydelig reise!

Kommer aldri til aa glemme opplevelsene, og at jeg fikk dele den med dere!!

Og hvor var jeg da Michael Jackson doede? I Honduras!

Piis out!

Vi ankom Lima etter mye om og men paa flyplassen i Sao Paolo...vi var tre minutter fra aa maatte kjoepe ny billett til Lima, fordi vaar egentlige billett var "forsvunnet" i systemet! Etter litt aktiv tlf- virksomhet med Norge, kom vi oss heldigvis med paa flyet, etter aa ha loept som noen galninger rundt paa flyplassen i noen timer midt paa natten og ut i de tidlige morgentimer! Stress. no, men det ordner seg heldigvis for snille jenter (vi var paa nippet til aa presse fram litt fortvilte taarer, men det gikk heldigvis ikke saa langt

Lima; Perus hovedstad, en merkelig by. Den ligger liksom i konstant skygge. Paa denne tiden av aaret er nemlig byen dekket av taake som komme (bokstavelig talt) sigende inn fra Stillehavet. Dette kunne vi faktisk staa aa se paa, ganske fascinerende! Men, vil tro at det er fantastisk der sommerstid, med lange strender, surf og morro! Maten i Peru er overraskende god, og jeg innledet oppholdet med en klassisk peruansk rett som var helt fantastisk! I tillegg fikk vi smake paa Perus nasjonal-drikk; Pisco Sour. Denne drinken bestaar av et stykke peruansk sprit (Pisco) blandet med noe lime-greier..veldig forfriskende! Vi bodde paa verdens koseligste hostel, og fikk masse gode tips om hva vi maatte gjoere! Dagen etter var det tid for exploring Lima, men vi fikk litt foelelsen av at dette er en type soer-amerikansk by vi liksom har sett foer, med arkitektur og det hele. Vi saa paa vaktskifte utenfor president-boligen, og da var det plutselig en fyr som kom bort aa spurte om vi var fra Norge. Svaret var naturligvis JA, og da viste det seg at han kunne snakke norsk, var interessert i joik, og var stor fan av Mari Boine. Vi maatte nok innroemme at vi ikke akkurat var like store fans, men en utrolig morsom episode paa andre siden av verden

Morgenen etter tok vi fly til Cusco, denne koselige fjell-byen jeg naa befinner meg i. Den ligger intet mindre enn 3400 m.o.h, saa da vi kom hev vi etter pusten bare vi skulle baere bagasjen vaar en trapp opp paa hotellet. Det hjalp ikke meg at forskjoelelsen hadde satt skikkelig tak i nesen, saa jeg pustet som en hvalross foerste dagen! Vi begynte oppholdet i hoeyden med aa konsumere koka-te. Jada, det er koka-bladene man bruker for aa framstille kokain, som visstnok skal hjelpe mot hoeydesyke og det ene med det andre. Smaker faktisk godt, og kan virkelig holde en vaaken. Vi hamstret koka-blader til aa tygge, i tillegg til koka-drops til turen...det hjalp!

Vi begynte turen, sammen med en gruppe, tilsammen var vi 16 stk. I den hellige dalen til incaene fikk vi en forsmak paa hvor hardt det kan vaere aa gaa i trapper i hoyden, og baade jeg og Nina fikk bange anelser om hvordan i h...dette skulle gaa, for oss to som ikke akkurat hadde brukt tiden i Buenos Aires til hardtrening. Heldigvis for meg slapp nese-tettheten mer og mer taket. Vi saa lamaer, alpakkaer, andes-hjort og andre morsomme dyr, i tillegg til innfoedte peruanere som ser akkurat ut som paa bilder man har sett foer. Foerste dagen paa selve hiken gikk bra, dette var den lette dagen. Vi ble servert nydelig mat hele turen, og de visste virkelig hva de skulle servere for at vi skulle faa nok energi, og unngaa hoeydesyke. Vi sov i telt, under stjerneklar himmel, og til lyden av de fantastisk hoeye fjell rundt oss. Hiken er spekket med sykt hoeye fjell, fjellbreer paa topper som er over 5000 m hoeye (riktignok gikk ikke vi opp her da men). Inca-ruiner, og ikke minst trappetrinn; baade opp og ned (Hoerte rykter om 11000 stk, usikker paa om dette bare er dag 2, eller om det er hele turen..jaffal MYE!).

Dagen etter ble vi vekket 05.30. Vi maatte begynne tidlig, for aa unngaa aa faa mye sol paa oss. Dag 2 hadde vi hoert rykter om var den hardeste dagen paa hele hiken - og for aa si det saann; Ryktene er veldig sanne! Vi begynte i halv syv-syv-tiden paa 3000 m.o.h, bokstavelig talt klatret opp 1200 m. i trapper, foer vi naadde fjellpasset; Dead Womans Pass 4200 m.o.h. Navnet kunne ikke vaert mer passende for den personen Hanne Cook saa ut som da hun endelig naadde toppen!! Makan til fysisk utfordring tror jeg ikke har utsatt kroppen min for. Oksygenet kom ikke ut i kroppens ulike deler slik den pleier; noe som foerte til oldemor-gange oppover, opphovnede fingre og heseblesende pustebevegelser. Likevel; Min stoerste bragd saa langt tror jeg Fantastisk foelelse aa ha klart det! Vi naadde camp tidlig og samlet krefter til neste dag...tredje dag med hiking var toft i starten, men saa bare bedre og bedre. Vi var naa kommet saa langt at landskapet endret seg litt; Fra sinnsykt hoeye Andes-fjell som var brune i toerke-sesongen, til Cloud-forest; begynnelsen paa Amazonas-jungelen..sinnsykt frodig, og mye mer fuktig! Da vi naadde camp fikk vi tilgang paa oel, varm dusj, kake og andre godsaker! Velfortjent syntes vi

Siste dag: Machu Picchu skulle naas...tidlig! Vi sto opp klokken 04.00, og omtrent loep til vi kom fra til Sun-gate rundt klokken 07. Herfra har man full utsikt til Machu Picchu, dette underverket av en Inca-by, som skjuler seg oppe i fjellene! Vi naadde sol-oppgang, og det var et fantastisk oeyeblikk! Etter noen timer rundt i ruinene, var det en meget sleten gjeng som returnerte til Cusco....meg selv veldig inkludert.

Saa de siste tre dagene har vi bare slappet av her, solt oss (hoyfjellssol, svaert effektiv), spist mat og hengt rundt med folk vi var paa tur med! Idag skal jeg faa meg en massasje, bare for aa lade opp til Costa Rica imorgen, hehe

Turen var fantastisk, og kan anbefales til alle som oensker en helt annerleder fjelltur. Kommer ikke over hvor heldig vi har vaert med vaeret; straalende sol hver dag, fantastiske guider, og naturopplevelser! Nesten litt skuffet over at det ikke kom en eneste regn-draape; jeg kjoepte nemlig en lilla regn-poncho saann i tilfelle, og hadde store planer om aa tilfoere litt Miami Vice stemning til Andes-fjellene med mine hvite solbriller! haha, for et syn, men det ble heldigvis ikke noedvendig!

Da er det bare til aa foelge med paa oppdateringer fra beach-life i Sentral-Amerika...krysser fingrene for at regn-tiden fortsatt er i sin beskjedne begynnelse...26 dager til norsk jord under foettene!

Besos, Hanne

Okey da, saa jukser jeg litt! Dette skulle jo vaert skrevet for lenge siden, i Rio, for at jeg skulle holde det jeg lovet om oppdateringer underveis! Men naa befinner jeg meg altsaa i Peru, og skal derfor ta en liten rewind for aa fortelle om det korte oppholdet vi hadde i Rio!

21. mai satte vi oss paa flyet med nesen mot Rio, etter at jeg hadde graatt mine modige taarer paa flyplassen da vi sa farvel til verdens nydeligste argentinske mennesker - Teresa og Pepe. Det er saa rart aa foele at man har en familie i Argentina ogsaa, men det har vi virkelig!Jeg er helt overgitt over den varmen og velkomsten vi har faatt i deres hjem, saa det er ganske trist aa tenke paa at jeg kanskje, kanskje aldri faar se dem igjen! Men men, opplevelsen ville jeg aldri vaert foruten!

Da vi kom til Rio kunne vi fort se kontrastene i denne byen - fjell og sjoe, rikdom og mye fattigdom! Vi havnet paa et ganske kult hostel, riktignok var rommet et turkist kott med en dobbelseng, men vi overlevde! Dagen etter dro vi rett til det vi hadde lengtet etter en stund - stranden, naermere bestemt Copacabana! For en herlig strand, med utrolig mange rare mennesker! Men for all del, brasilianere vet aa trene og holde seg i form, saa utsikten var i det store og det hele ikke akkurat vond aa se paa! Mens vi laa der og slappet av, kun avbrutt av en ny selger av jalla-ting annethvert minutt, saa hoerte vi til stadighet mye jenteskrik. Vi tenkte foerst at det kanskje var et tivoli eller noe som vi ikke hadde faatt med oss, men da vi gikk hjem oppdaget vi den egentlige grunnen. Det viste seg nemlig at Jonas Brothers, teenage-gruppen fra USA var i byen, naermere bestemt paa Copacabana Palace hotell, og utenfor her sto det horder av kids og skreik og loep rundt! Makan til hysteri, men saa kom jeg plutselig paa Stine Karin den gangen hun sto utenfor SAS-hotellet paa Bryggen, og David Beckham vinket "bare" til henne...saa da fikk jeg meg en go latter og tenkte at alt er mulig naar man er fjortis!

Dagen etter dro vi rett til Sukkertoppen, tok taubane opp og fikk en fantastisk utsikt over byen! Jaggu meg fikk ikke jeg et aldri saa lite angstanfall av hoeyden, men jeg klarte aa forholde meg rolig, selvom jeg saa med engstelse paa enkelte av de litt stoerre passasjerene i taubanen! Det var likevel verdt det, og vi kunne se alle de kjente varemerkene til Rio, inkludert de mange favelaene som snodde seg oppover fjellsidene! Etter dette dro vi rett til Ipanema, som hadde litt flere av de lokale enn Copacabana. Sandvolley, kokosdrinker og hoeye boelger sto paa menyen!

Siste dagen i Rio bestemte vi oss for aa ta aa besoeke Jesus. Denne enorme statuen ser faktisk ikke saa stor ut naar du er nede i byen, men den er opplyst om natten, og man faar virkelig foelelse av at den staar og vokter over deg! Vi tok et tog opp, som gikk gjennom jungelen og som i enkelte tilfeller var saa naermt kanten at jeg foelte at jeg skulle falle som en fugl over Rio. Paa toget ble vi underholdt med samba-rytmer, og vi fikk skikkelig foelelsen av rytmen dette folkeslaget har! Vel oppe hos Jesus kunne vi straks se hvor enorm denne konskruksjonen er! Helt vannvittig stor! Men, vi var ikke alene der oppe (overraskende nok), saa vi var ganske kjapt paa vei ned igjen, etter aa ha faatt med oss det viktigste! Vi dro rett til Copacabana, noet de siste sol-timene, foer vi tok bussen til Sao Paulo paa kvelden. Herfra gikk flyet til Lima, Peru, neste dag!

Saa hva syns jeg om Rio? Fantastisk fin by, absolutt verdt et besoek, skulle egentlig oenske vi hadde et par dager til! Men, samtidig foelte jeg meg litt mer bevegelseshemmet her enn det vi var vant med i Buenos, tatt i betrakting at det er en relativt utrygg by for to norske jenter aa vandre rundt i paa kvelden. Man hoerer mange historier om ran og saann, og det er jo ikke akkurat kult! Uansett, er jeg kjempeglad for aa ha sett Rio "i levende live"!! Og brasilianere er utrolig vennlige!

Neste stopp var saa Peru og Inca-trail, oppdatering om 2 sek!

Siste kveld med gjengen, siste kveld i byen...dette stedet som har vaert mitt hjem naa i 4 mnd, skal jeg braatt forlate imorgen, til fordel for strand, sambarytmer og etterhvert strevsomme dager i fjellene...og da er det vel paa tide og skrive et lite innlegg her paa den oh saa brukte bloggen min

Foerst litt oppsummeringsblogg.no; Hva har skjedd de siste 2 mnd i Buenos Aires?
Ett ord: MYYYYEEEE

1) Besoek fra Norge; hadde en fantastisk uke sammen med min kjaere mor og soester, vi dro stort sett der det gaar an aa dra i Buenos og omegn, i tillegg til en snartur til Iguazu-fallene. Dette naturens underverk ligger paa grensen mellom Paraguay-Brasil-Argentina, og da var det litt spesielt og vandre sammen med familyen i jungelens indre, blant svaere edderkopper og apekatter, kjoere baat INN i fossen og ellers andre ting som hoerer friluftslivet i jungelen til! Veldig veldig goey! Jeg ser for meg at en dag jeg har lite aa gjoere skal jeg klare aa faa lagt inn de hersens bildene

2) Ny jobb; begynte de siste par ukene aa jobbe for en ny organisasjon som heter Entre Todos; en mikro-kreditt organisasjon som gir smaa laan til fattige/folk som bor i de mindre fine omraadene utenfor selve sentrum av Buenos. Laanene gaar til bedriftene deres, som kan vaere alt mellom himmel og jord; sukkertoey-fabrikk, kiosk, strikkefabrikk..you name it! Her hjalp jeg til med aa gjennomfoere intervjuer av klientene deres; baade for aa se hvordan de laa an oekonomisk, men ogsaa sosialt; har de faatt en bedre levestandard etter at de har faatt mikro-laan? gaar bedriften deres bedre? Utrolig spennende for meg, nesten som praksis, i tillegg til en fantastisk utfordring for spansken min Har sett alle slags typer hus, blitt invitert inn i det vi vil se paa som roenner bare for aa oppleve saa utrolig varme og vennlige folk e! Klisje; men det gir et nytt perspektiv paa det meste! Ikke minst paa pengebruk, naar man ser hvor mye de jobber for en sum penger som for oss ikke er mye i det hele tatt!Fantastisk opplevelse, og en helt annen side av Argentina enn det jeg kjente til fra foer!

3) 17. mai i utlandet; Vi begynte dagen med 17.mai-frokost og hadde faatt tak i mye obligatorisk: Eggeroere, laks, poelser i broed, norsk melkesjokolade, leverpostei...en matopplevelse!Hadde tilogmed brunost, hjemmelaget kringle (made by me)og kake med det norske flagg paa! Vi hadde Norge-quiz, Fairytale paa repeat, hoeytidelig framfoering av Ja, vi elsker (*vakkert*)...foer det bar paa ambassaden paa ettermiddagen for en litt stiv feiring av 17. mai..men men de hadde no vafler saa daa var eg fornoeyd Hehe...det var faktisk veldig hyggelig, mange nordmenn, taler, 17. mai tog og det hele! Saa jeg har faatt meg en akutt dose Norge foer jeg drar videre!

Utenom dette; Nye venner, fest og morro, nytt livet, hoesten kom+++

Og naa: Time to say goodbye:

This is for all my good friends in Buenos, since not all of you can read in Norwegian, I`m going to say this in English; Thank you so much for making this an experience I will never forget, you will always be in my heart! Maybe one day I will see you guys again, in Norway, Argentina o qualquier lugar en el mundo I`m going to miss all of you very much !!!

Og til de norske chichsa: Vi preeeekast i Oslo! Takk for en super tid i Buenos --un beso, chau, chau!

Og til verdens nydeligste Nina: Dette har vaert saa morro min venn, er sa glad for aa oppleve dette med deg! Ny dag, nye opplevelser venter imorgen!

Og til alle hjemme; Stay tuned! Sees snart!

Besos y abrazos,

Hanne

Klaps paa lanken..dette skulle jo vaere bloggen jeg oppdaterte hver uke..og naa saa jeg jaggu at det er over en mnd siden sist jeg skrev noe!! Jaja, tiden flyr naar man har det goey! Bildet av meg er fra et karneval vi var paa i februar..i hele februar var det saakalte murgas- smaa karneval med forskjellige grupper- over hele byen! Og da vi dro dit var det foerste som skjedde at jeg ble nedsprayet i skum!! Midt i fjeset! Velkommen til karneval liksom! Saa vi loep rundt som noen drittunger og sprayet skum/ble sprayet paa i gatene, og var ganske saa skummete til slutt ;o) Morro var det, og naar det gjelder tromming og rytme, kan buekorpsene i Bergen bare gaa aa legge seg for aa si det saann..her var det shaking paa hoeyt nivaa! Alt fra tre-aaringer til gamle menn paa over 70 danset rundt i toget, det var utrolig kult aa se paa! Saa om ikke det var Rio-nivaa paa det, saa var det iallefall kult aa oppleve!

Ellers har vi komt litt inn i en saakalt "hverdag" med aa jobbe litt mer til faste tider. Foerste helgen i mars arrangerte vi aktivitetsdag for ungene paa La Juanita, det var en stor suksess!Vi hadde typiske leker vi hadde paa 17. mai paa barneskolen; sekkeloep, potetloep, sette halen paa grisen, kaste ball paa blikkbokser, ansiktsmaling osv. Tilslutt var det over 100 barn der!! Vi hadde kjoept pizza fra bakeriet paa La Juanita, saa da vi naermet oss slutten, vanket det pizza og brus paa alle ungene, i tillegg til smaapremiene vi hadde kjopt inn til lekene! Vaeret holdt seg heldigvis (vi ble litt skremt i starten av et kraftig regnskyll), saa vi kunne vaere ute..for her er det fortsatt veldig varmt! Vet ikke helt naar den der hoesten liksom skal komme jeg, i helgen er det meldt over 30 grader! ;o) Men, fint vaer er jo aldri aa forakte!

Andre ting jeg har gjort siden sist, er litt sightseeing i Bs As. Jeg har vaert i La Boca og San Telmo, de eldste bydelene i byen. Utrolig koselige, fantastisk arkitektur - men ogsaa ikke saa veldig trygt, saa ikke akkurat omraader man vandrer i nattestid! Har blant annet vaert paa loppemarked, sett tangodansing paa gaten (i disse bydelene staar det par omtrent paa hvert gatehjoerne og danser tango, utrolig fascinerende...), faatt gratis omvisning paa Boca stadion (blink,blink, loenner seg aa vaere jente i Argentina paa enkelte omraader gitt..), vaert paa fotballmuseet, og sett statuen av Maradona (ja..jeg kan slaa fast at han er Guden her borte..han er i avisen/tv HVER dag..men naa selvf ogsaa pga han er landslagstrener..); saa naa er det eneste som gjenstaar aa komme seg paa fotballkamp! Er det noe jeg SKAL gjoere foer jeg drar, saa er det nettopp dette! Makan til galehus skal jeg sikkert leite lenge etter, men men det faar heller vaage seg!

Forrige helg dro jeg faktisk ut av landet! Vi tok baat over til Uruguay, naermere bestemt hovedstaden Montevideo..paa noen maater en helt annen type by enn Bs As! Det morsomste med baatturen var at vi oppdaget at baaten har gaatt enten fra Oslo/Fredrikstad el en annen by og over til Hirtshals! Saa det gjorde det enkelt aa finne fram, en del av skiltene var faktisk paa norsk..haha ; "Takk for at du hjelper oss aa holde F/S Silvia Ana ren!" Joda, bare hyggelig det ;o) Norske innslag er alltid komisk naar man befinner seg paa andre siden av jorden, et annet eksempel er at all klippfisk man kjoeper i butikken heter bacalao noruego - norsk bacalao! Saa greit aa vaere viking i framande land ;o) I Montevideo er det strandpromenade og strender rundt hele byen..dette var fantastisk for oss, som har svettet i Bs As uten aa kunne gaa paa stranden! Vannet var faktisk saltvann ogsaa, ikke det grumsete elvevannet som finnes i Bs As..og som de norske strandloevene vi er, saa brukte vi seff litt tid paa stranden Ellers var byen mye roligere, ikke saa mye stoey og folk. Dette kommer selvf av at byen har mindre innbyggertall, men det var ganske deilig! Bilene stoppet faktisk ogsaa naar man ville krysse gatene..vi ble saa forfjamset og overrasket av dette, at vi maa ha sett ut som forvirrede veggelus naar vi gikk over! Dette er nemlig ikke vanlig kost i Bs As..her eksisterer omtrent ikke bremser..her gaar det bare i gass! Det var uansett deilig med en annen type helg, paa et nytt sted..i tillegg trengte jeg aa fornye visumet mitt til Argentina, saa naa er det i boks.

Bilder fra Uruguay og aktivitetsdag kommer snart Skal proeve aa skrive kommentar til bildene, slik at det blir lettere aa skjoenne hva som er hva!

Vel, naa kommer jeg ikke paa mer. I skrivende stund er det 8 dager til mamma og Kine kommer paa besoek fra Norge, og jeg gleder meg! De tar med seg paaskeegg fylt med godteri, saa da er jeg sikker paa et jeg kommer til aa ha det som plommen i egget!
Har jo egentlig begynt et nytt og bedre liv; meg og Nina har startet paa "Operasjon ikke se ut som en bolle paa Gardermoen 30.juni-naa skal jeg jaggu fortsatt komme inn i buksene mine- unngaa strandet hval utseende paa stranden", vi har nemlig meldt oss inn paa gymen som ligger like bortenfor der vi bor! Saalangt har vi vaert flinke, men selvdisiplin, selvdisiplin...AAAj, det er vanskelig gitt!

Vel vel, skal faktisk stikke paa trening naa ;o)

Besos, Hanne